I forbindelse med fastlegen Amir Tauqir Chaudhary sine utsagn i Dagbladet i dag, er det mange som har reagert. Dette skjønner jeg utrolig godt. Han har tråkket litt i baret fordi han legger ikke frem teorier eller noe annet enn sine egne meninger i den saken. Dermed er det lett for folk å tenke at dette er en ”jævla utlending uten respekt for kvinner” som uttaler seg. Men midt oppi alle disse meningene han presenterer så har han faktisk et poeng. Spesifiserer her at jeg IKKE mener det er kvinners skyld de blir voldtatt. Det er kun voldtektsmannen sitt ansvar.
Men vi har et rettsystem som fungerer heller dårlig når det kommer til voldtektssaker. Ytterst få tilfeller går fra anmeldelser til rettsalen og kommer de dit, er det ytterst få som blir straffet. Og av de som blir straffet, er det få som får fengsel. Og hvor lenge må de sitte? Det meste jeg har sett er en dom på 6 år. Så hva skal kvinner gjøre, gjerningsmenn som ser sitt snitt til å utnytte kvinner vil det alltid være, og det burde det selvsagt vært gjort noe med. Men vi kvinner kan også gjøre noe! Vi trenger slettes ikke sitte der stille og se på at vi eller andre kvinner blir ofre for slike overgrep.
Informasjon som jeg legger ut her er hentet fra boka Criminal Profiling av Brent Turvey. Bidraget om Victimology er skrevet av Brent Turvey og Wayne Petherick. Begge startet en gang Academy of Behavioural profiling hvor jeg var medlem i 5 år.
Så hva er viktimologi? I en etterforskning er det som regel mest fokus på gjerningsmannen. Men i saker der den ikke er kjent, kan kunnskap om offeret også gi kunnskap om gjerningsmannen. Viktimologi er studiet av hvem som blir offer, forhold mellom offer og gjerningsmann og forholdet mellom offeret og rettsystemet. Men det kan også brukes som metode i etterforskningen. Målsettingen med viktimologien i etterforskningsøyemed er å finne ut hvilken relasjon som er mellom offeret og gjerningsmann. Hvilke risiko løp offeret i forkant av hendelsen. Her ser man på risiko på flere plan; miljøet, livsstil og personlig risiko. På denne måten får man dannet en liste av mistenkte, som man så etter hvert får kutta ned. Dette handler ikke om å plassere skyld, dette handler om å finne ut hvilken gjerningsmann som ville sett på offeret som nettopp et offer.
Så hvordan kan kunnskap om disse tingene hjelp kvinner å beskytte seg? En stor del av viktimologien går på nettopp hvilken risiko offeret løper gjennom sitt liv. Er man ei jente som fester med fremmede, drikker seg fra sans og samling og går med hullkorte skjørt? Da vil det være lettere å bli offer for en voldtektsmann. Hvorfor? Fordi det krever lite av en gjerningsmann å gå etter denne jenta. HAN vil se på henne som tilgjengelig og lett bytte. Han løper liten risiko med å gå etter henne. Liten hindringer med å komme til der han vil for eksempel. Hun er overstadig beruset og vil dermed være lettere å ha med å gjøre, han slipper mye motstand. Går hun i tillegg alene, i områder som er dårlig opplyst og hvor det er lett å dra henne med seg, eventuelt til et annet sted. Da ser gjerningsmannen på seg selv som heldig, om han ikke liker risiko. Spesifiserer igjen at dette IKKE er for å legge skyld på jenta, men for å vise hvordan en gjerningsmann tenker.
Hvis den samme gjerningsmannen så ei jente som gikk med faste skritt, hadde på seg bukser, jakker, pratet i telefonen og gikk i områder som var vel opplyste, ville han ha ventet til det kom et offer som passet hans ønske. Han kommer til å voldta uansett, spørsmålet er bare hvem. Så med å ta forhåndsregler vil man faktisk minke sjansene for å bli tilfeldig offer, fordi kunnskapsnivået og risikonivået for gjerningsmannen nødvendigvis må være høyere jo mer du beskytter deg.
Seksuelle overgrep som voldtekt er dessverre en del av vårt samfunn i dag. Man må omtrent leve som en nonne eller munk om man ikke vil løpe noen risk for å bli voldtatt. Det er og viktig å huske på at offeret har aldri provosert frem en voldtekt, de var på feil sted til feil tid og var rette offer for akkurat den gjerningsmannen.
Så hvilke grupper er det mest sannsynlig at blir utsatt for overgrep? Von Hentig har kategorisert ofre inn i 13 forskjellige grupper som inkluderer blant annet: Unge, kvinner, gamle, psykisk syke, innvandrere, minoriteter, grådige, promiskuøse og enstøingen.
Livsstilsrisiko sier noe om hvordan det livet man lever gjør en mer sårbar eller mottagelig for angrep/skade. Dette er også påvirket av personens karaktertrekk. En tenåring som har hele hverdagen sin planlagt gjennom skole, aktiviteter og bruker tiden sin med kjente i trygge omgivelser, er et eksempel på lavrisiko. Ikke fordi det er så bra med skole, aktiviteter og kjente trygge omgivelser, men fordi de faktisk ikke er lett tilgjengelige for gjerningsmannen. De er sjeldent alene, de får sjeldent bevegd seg i risikofylte miljøer og de har folk som bryr seg om dem og vil reagere med en gang hvis noe uvanlig skjer. Så hvem ville eventuelt gått etter ett sånt offer? En gjerningsmann som liker høy risiko. En som planlegger og følger etter jenta. Det sårbare i hennes liv er nemlig det at alt skjer til bestemte tider. Hvilket gjør det lett for gjerningsmann å finne det sårbare punktet i hennes timeplan. Jo lavere risiko et potensielt offer løper, jo høyere risiko må gjerningsmannen utøve.
En tenåringsjente som bor i et hjem der foreldrene styrer med sitt, som skulker skolen, henger med tvilsomme folk og eksponeres for dårlige miljøer har større sjanse for å bli valgt som offer. Er det fordi de tar dårlige valg i sitt liv? NEI. Det er fordi gjerningsmannen ser dem som lettere offer.
For mange kan disse tingene være en selvfølge, men slettes ikke for alle. Det er lett for både kvinner og menn å tenke at sånn skjer ikke med meg. Derfor setter man seg ikke ordentlig inn i det og er derfor ikke forberedt i det hele tatt. Jeg kunne hevet inn en haug med ord og utrykk her for å forklare enda mer, men jeg tenker det viktigste er skrevet så lett som de kan forklares. Så hva kan man gjøre for å øke sin egen sikkerhet? Det er utrolig mange tips man kan gi, noen kan virke idiotiske, mens andre virker selvsagte og logiske. Lista her kan man jo diskutere og føye til andre tips.
1. Beveg deg i opplyste områder på kveldstid.
2. Vit hvor mye du kan drikke før du blir overstadig beruset og forhold deg til det. Vet du at du har tenkt å være halvt bevisstløs den kvelden, sørg for at du er med folk som tar vare på deg.
3. Reis ikke alene på fester med helt ukjente mennesker. Ta med en venninne eller kompis.
4. Er du av de som syns det er kjekt å gå med korte skjørt eller kjoler på by’n og har med deg en stor veske? Ta med en bukse som du kan ha på når du går hjem.
5. Føler du at noen iakttar deg eller følger etter deg? Frem med mobiltelefonen. Er det en gjerningsmann som ikke vil bli tatt, så vil han velge en som går helt alene og ikke er i kommunikasjon med noen.
6. Ha nøkler i lomma eller andre ting som neglefil eller lignende, så du kan forsvare deg.
7. Gå med selvsikre skritt og hodet hevet. Se folk i øya! Disse vil huske deg om uhellet skulle være ute, og vil kunne fungere som vitne. Gjerningsmann som vil ha lavrisiko ofre vil ikke gå på noen som har bestemte skritt. De fremstår som vanskeligere å overmanne.
8. ALDRI la noen ta deg med til et annet sted. Vær derfor obs på store biler som står parkert der du går. Vær obs på bakgater og lignende, som folk kan trekke deg inn i.
9. Første date med ukjent person du har truffet på nettet? Møtes i offentlig rom. Cyberspace er blitt ny jaktmark for overgripere.
10. Benytt buddy-system!
Men hva gjør du hvis du faktisk blir voldtatt?
1. Klor fra deg, på den måten samler du hud under fingerneglene som kan brukes som bevis. Mangel på bevis er en av de mest vanlige grunnene til at voldtektssaker henlegges.
2. Se an situasjonen i forhold til om du skal slåss tilbake eller ikke. I noen tilfeller vil det at du slåss tilbake være med på å tenne gjerningsmannen mer eller gjøre han mer forbannet og dermed er mulighetene for at du blir mer skadet til stede.
3. Legg merke til så mange detaljer med personen som da klarer. Ikke konsentrer deg om klær, de kan skiftes. Se på sko, se på hår, lukt, stemme, språk, hodeplagg, tatovering og andre spesielle kjennetegn.
4. Så fort du har muligheten må du skaffe deg hjelp. Ta kontakt med personer i området, ring politiet eller reis til voldtektsmottak i byen din.
5. IKKE dusj rett etter voldtekten, uansett hvor mye du føler du trenger det. Dusj ikke før etter at alle biologiske bevis er samlet. Husk at det er disse som sørger for at gjerningsmannen blir straffet. Biologiske beviser har begrenset levetid(noen så lite som et par timer), og det er derfor viktig å få gjort undersøkelsene og få samlet bevis så fort som mulig.
6. Klarer du det, så skriv ned alt du husker så fort du kan. Da er det størst sjanse for at du ikke glemmer. ALT du kan bidra med vil øke sjansene for at voldtektsmannen blir satt bak lås og slå så lenge som mulig.
Selv om man følger disse tipsene er det aldri noen garanti. Disse gjerningsmennene er dessverre der ute, og det finnes de blant oss som vil bli ofre for deres handlinger. Så lenge rettsystemet ikke duger til å få dem bak lås og slå, så lenge de ikke tar hensyn til gjentagelsesfare så må dessverre vi som er kvinner, eller menn for den slags skyld, ta noen forhåndsregler. Er det riktig at det er sånn? Nei. Men den dagen vi innser at vi kunne vært det offeret, så er vi glade for at vi gjorde det.
