onsdag 2. mars 2011

Hva er egentlig en ”journalist”?

De siste ukene har jeg sett at det diskuteres en del i diverse grupper på Facebook hva en journalist er. Vær Varsom plakaten trekkes stadig frem og tolkes i hytt og pevær. Så hva er egentlig en journalist og hvilket ansvar har journalisten?

MERK: Dette er en redegjørelse for det som står i Vær Varsom Plakaten.

Først og fremst er det viktig å få frem at tittelen Journalist ikke er beskyttet, noe som betyr at hvem som helst kan si de er journalister. Det som definerer arbeidet en journalist gjør er innsamling og formidling av informasjon. For de som er journalist av yrke er det viktig å ha en definerbar rolle. Dette har Vær Varsom Plakaten hjulpet til med, samtidig som den legger klare retningslinjer for hvordan pressen skal fungere i vårt samfunn. Er man utøvende journalist vil man også få tilgang til norsk og internasjonalt pressekort fra Norsk Presseforbund.

En annen måte å vise tilhørighet til yrkesgruppen er gjennom medlemskap i fellesorganisasjoner som blant annet Norsk Journalistlag og Norsk redaktørforening. Disse to foreningene utgjør sammen med 11 andre bedrifter og foreninger; Norsk Presseforbund. For mange er også selve utdanningen som journalist veldig viktig. Men det finnes mange måter å bli journalist på. Man kan velge den tradisjonelle veien gjennom for eksempel Norsk journalisthøgskole, eller man kan velge bestemte fagområder som kriminologi, statsvitenskap og økonomi. Velger man den siste veien kan det være lurt å legge inn noen journalistiske fag for å få inn skriveteknikkene og terminologi.

Pressen, en statsmakt.
Vær Varsom Plakaten gir utrykk for de etiske normer som pressen skal forholde seg til og er vedtatt av Norsk Presseforbund og er sist revidert i 2008. VVP sier klart og tydelig at en fri og uavhengig presse er viktig i et demokrati. Videre at pressen skal informere, debattere og drive samfunnskritikk. Den skal og sørge for at ulike syn kommer til utrykk. Pressen skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre fri informasjonsformidling, åpen debatt eller fri adgang til kilder. Pressen skal også sette et kritisk søkelys på hvordan media håndterer seg selv og sin rolle i samfunnet. Men den skal også informere om overgrep eller forsømmelse fra det offentlige, private foretak eller institusjoner.

Journalisten og integritet
Del to i VVP tar for seg integritet og ansvar. Her står det klart og ettertrykkelig at journalisten selv må verne om sin integritet og troverdighet. Dette for at ingen skal kunne påvirke journalisten og det redaksjonelle innholdet basert på økonomi eller ideologi. Derfor skal heller ikke journalsiter ha tilknytninger som kan skape interessekonflikter og man må så langt som mulig unngå å inneha dobbeltroller. Er man redaksjonell medarbeider skal man ikke utnytte stillingen for å oppnå private fordeler og man kan ikke tvinges til å gjøre noe som strider mot ens egen overbevisning. Det skal dessuten være et klart skille mellom reklame og redaksjonelt innhold. Sponsing skal ikke påvirke det redaksjonelle innholdet.

Journalisten og kildene
Så langt det er mulig og med mindre det stilles spesielle krav til kildevern, skal kildene kunne identifiseres. Man skal også stille strenge krav til kildekritikk. Alt av informasjon skal kunne dokumenteres og kildene relevante for de aktuelle sakene. Man skal være spesielt på vakt når det dreier seg om anonyme kilder, tilbud om eksklusivt materiale og kjøpt av informasjon fra kilder. Når man så er i kontakt med kildene skal premissene for intervju og kontakt være klare. Pressen skal også verne om sine kilder. Kilder skal ikke navngis hvis informasjon er gitt i fortrolighet.

Sitater skal gjengis så presist som mulig uten å endre meningen i teksten. Det skal kun korrigeres eventuelle feil i det intervjuobjektet sier og det er bare de med myndighet i gitt redaksjon som kan redigere eller endre presentasjonen. I den redaksjonelle prosessen så skal man alltid ha i bakhodet at det er ikke sikkert kilden skjønner konsekvensene av sine egne uttalelser. Man skal ikke misbruke følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Det er også viktig å huske på at mennesker som har opplevd traumatiske hendelser og befinner seg i sjokktilstand eller sorg er mer sårbare enn andre. Man ikke skal ikke bruke skjult mikrofon eller falsk identitet med mindre man skal informere om forhold av stor samfunnsmessig betydning.

Publisering
Det er mange ting å ta hensyn til i selve presentasjonen også. For eksempel skal teksten presenteres så saklig og med omtanke. Man skal ha et klart skille mellom fakta og kommentarer. Det er viktig å ha respekt for at ingen mennesker er like og at alle er like verdifulle. Personlige og private forhold skal ikke trekkes inn i sak med mindre det er viktig for saken.

Når det kommer til reportasjer om sensitive tema som kriminalsaker, barnevernssaker og lignende skal man ikke forhåndsdømme. Vær forsiktig med å bruke bilder og navn på tidlige stadier i etterforskning eller ved saker om klanderverdige eller straffbare forhold. Redegjør for skyldspørsmål og informer om at ingenting er avgjort før det foreligger en dom. Ta hensyn til hvordan slike saker kan virke på ofre og pårørende, spesielt i saker der det omtales omkomne eller savnede. Her skal ALLTID de pårørende varsles før media kan bruke navn og bilde. Ta også hensyn hvis det er snakk om barn, tekn på hva det vil si for barnet å bli brukt i saken.

De som beskyldes for krenkende eller straffbare handlinger skal så snart som over hode mulig få komme med tilsvar og eventuelle faktaopplysninger som støtter deres sak. Med mindre det dreier seg om løpende meningsutveksling eller at de selv sier fra seg retten til dette.

MERK: Dette er en ren redegjørelse for det som står i Vær Varsom Plakaten.

Kilder: www.nj.no/Journalistikk/Etikk/Var_Varsom-plakaten/
http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/journalist
Aktuelle linker: www.nj.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar